Dette er til alle dere som trodde det var slutt på fransing i glansen:
Har du en grunn til å ikke komme? Haha, sykt dårlig unnskyldning. Du kommer!
Her har du link til facebook-eventen og. Om jeg har glemt å invitere deg, synes jeg du kan invitere deg selv!
Oppsummering er en dustete ting, merker jeg. Spesielt når det går så lang tid mellom hver post og det faktisk skjer endel ting i livet mitt. “Skjer endel ting, sier du, Finn Bernhard, landshøvding av Syria?” spør du kanskje. Jeg mener jo selvfølgelig at det skjer mer enn det gjorde i min Oslo-tilværelse, som, strengt tatt, kan oppsummeres med dette bildet:
Eniveis:
Som Håvard nevnte tidligere på bloggen med sin trademark spydighet har mye av fritiden min gått med på Rock Band. Rock Band er, for de som ikke vet det, Guitar Hero + Singstar + Drummania, og det tok ikke mange dagene fra jeg kom meg tilbake til Kristiansand før vi hadde et fast “band” oppe på roterommet. I give you:
The Sex Offenders
F.v: Anders “Too Soon” Lunde, David “Nina123″ Myr, Henrik “Lommemannen” Wold og Finn “Krang” Tellefsen
Vi starta rolig med flere av instrumentene på easy og de andre på medium, men etter flere kvelder har vi nå klatret oss opp på medium som laveste vanskelighetsgrad og to spillere på expert. Rulete, for å si det sånn. Alle som måtte ønske det må selvfølgelig gjerne komme på besøk og prøve spillet!
Ikke med på bildet: Enorme mengder svette.
Good times. Ikke hver dag vi femstjerner Vasoline!
Alle som har testa det foreløpig har dig..
Glem det.
I tillegg til Rock Band har det også vært prt-good times. Forrige helg var det vors hos Marianne og verten vår hadde vært så rå at ho hadde lagd en filmmusikk-quiz(uten The Rock og Gladiator-soundtracket).
Henrik lærte viktige ting om vin den kvelden. F.eks. at den kan drikkes fra et glass, og den må tømmes ut av kroppen igjen.
Verten vår som har Bostons More than a Feeling på CD. Rad!
Håvard har kjøttbarten på plass!
Albert prøvde i flere timer å velte byggverket på venstre side ved hjelp av tankekraft, men gav til slutt opp og prøvde istedet å vinne meg over med sjarmuttrykk. Dette vant:
Up’n'runners:
Dette bildet er herved sendt til Jakt og Fiskes fotokonkurranse.
Henrik hitting the burger to the moon
To skjønne venner
Marianne syntes det var veldig eksotisk å røyke sigaretter og ville derfor forsøke en.
Albert og elskeren hans, Glenn Torry
Emo-Finn og Playmo-Henrik. Håvard er Håvard.
Marianne ble ikke det minste satt ut av at Eirins noe usunne interesse for hud.
"Sitt stille, Marianne. Porene dine smaker så godt"
Ellers kan det nevnes at min nye mixer er på plass. Det tipper jeg: ingen bryr seg om. Digg er det uansett. Her er et bilde av den:
PS: Beklager noe rotete post denne ganga; jeg prøver å få orden på image caption og slikt. Håper dere tilgir meg.
Hva er vel finere enn å, etter et langt og hyggelig besøk hos Marianne, sette seg i bilen og få denne låta ut av høyttalerne på anlegget mens man kjører hjem klokka ett på natta? Svar: Ikke mye.
Jess, da var det på tide med en ny oppdatering. Skrekkelig mye har skjedd siden sist(siden innlegget før mini-innlegget altså) og jeg skal prøve å oppsummere så godt jeg kan over de neste postene.
Siden Quarten fikk trøkken(og en ny Hed Kandi-inspirert, klein hjemmeside) var det dagspass på Hovefestivalen som var mitt eneste alternativ for sørlandsfestival. Noen vil kanskje også nevne skjærgårds-gospel, men jeg hadde dessverre ikke penger til slikt i år. I utgangspunktet gledet jeg meg ca 70 % til Jay-Z og 30 % til Animal Collective, men jeg skjønte etter hvert at prosentregningen min ikke var helt optimal etter ett år med Knausgårding og at det strengt tatt heller burde vært 90 % Animal Collective og 10 % Jay-Z. Før du sier noe, Håvard: Her er begrunnelsen min.
Posisjoneringen min på Jay-Z var temmelig dårlig. Rævva, faktisk. Selv om jeg kunne se scenen perfekt, var lyden helt grusom, og jeg ble stående som en pretensiøs idiot og være sur på det store deler av konserten. Det at han avsluttet med Encore ft. Linkin Park hjalp heller ikke noe særlig på situasjonen. Selv om H to the Izzo dro mange klassiske låter og lagde sjåvv, endte jeg opp med en følelse av en kul- konsert. Kanskje jeg bare er litt lei av hiphop-konserter.
Animal Collective var noe helt annet. På samme måte som plata deres med navn “Spirits they’ve vanquished, spirits they’ve gone” gjør, greip bandet fatt i meg, sparket meg i magen og kløyp meg i skrittet…på en bra måte. Det er også ganske imponerende med tanke på at det ikke var en eneste standard trommebeat på hele konserten. Det de hadde var derimot helt fantastiske synther og et episk lysshow som paralyserte meg helt. Da Peacebone kravlet seg ut av synthene til Panda Bear, var det ingen tvil: Dette var en av de beste konsertene jeg hadde vært på på lenge.
Spot of tea, mr psychopath?
For dere som ikke har hørt Animal Collective, væsjego’ :
Peacebone
Fireworks
Og det var det jeg fikk med meg på Hove i år. Jeg kunne også snakket om da jeg stod i kø i over en time for å få satt på bånd, rett bak to brisne bergensere som prøvde å sjekke opp damer som sikkert 10 år yngre enn dem, den elendige logistikken på området og bilturen hjem med Daniel “Verdens Kaldeste Bil” Karlsen, men det gjør jeg ikke. He-he.
Heihei! Siden jeg ikke har fått koblet opp internett på rommet enda, vil det ta litt ekstra tid før jeg får oppdatert bloggen. Hang in there!
Forrige lørdag hadde jeg nr 1 av mine to annonserte spillejobber, nemlig på Frysja, og det gikk ikke helt etter planen.
Til tross for luksusen av å bli plukket opp hjemme med bil og kjørt til stedet, var selve jobben min litt mindre planlagt, virket det som. I tillegg var det tekniske problemer, noe som kuttet åpningssettet mitt ned til tre låter. Etter en stund ble det også klart at det ble for kronglete å hive meg opp og spille mellom låtene pga. alle forsinkelsene. Det hele endte i at jeg spilte begynnelsen av åpningssettet mitt og dro hjem. Men jaja, sånn kan det gå. Hyggelige folk i det minste.
Og for alle dere som ikke har fått det med dere, spiller jeg på CAFE SØR fra 19 - 22 idag. Noe dere ikke bør gå glipp av, og det blir minst gøyere enn å spille bingo i Japan!
(Ja, det stemmer. Jeg har ikke noen nye bilder å komme med.)
Ellers har jeg hatt bursdag siden sist jeg skreiv her. Dette var kanskje tidenes roligste bursdag: Jeg våkna klokka halv ett, spiste frokost, spilte litt trommer på Rock Band(skal fortelle mer om dette i en senere post) og så en film med Are på kvelden. Vips, så var dagen over. Sånn er det å bli stor gutt.
Ferien har stort sett foregått på samme vis som bursdagen, bare med mindre tøy og mer trommer. Flaks for Renna at jeg skal flytte snart, tenker jeg!
Extra Extra:
Tidenes teiteste reklamekampanje fra Vinmonopolet har nettopp blitt enda teitere! De har nemlig kopiert selveste OSLOLOSEN! Link har du her. Fytti så patetisk.
Denne uka har vært skrekkelig begivenhetsfull, med både flotte og triste hendelser. Jeg hadde bare med meg kameraet på én av disse, og det var min dag i byen med Nina på Musikkens dag som var i førstnevnte hendelses-gruppe.
På et merkelig sporty vis var jeg og Nina oppe i god tid før tolv på denne rekordvarme lørdagen. Det kan selvfølgelig ha hatt noe med at jeg våknet opp med svetteringer med en diameter på omtrent 40 cm, men la oss ikke dvele ved det. Vi pakket sakene våre og dro til Sofienbergparken for å treffe Hans Christian.
Det første som møtte oss i parken var en Segway-eier, noe som man ikke ser så ofte:
Det andre vi oppdaget mens vi gikk forferdet gjennom parken var at musikkscenen som var rigget opp var en UKM-scene, noe som betydde at vi fikk servert dårlige covere av Shakira - Underneath your clothes og ræppesanger med tekstlinjer i denne stilen:
Ræppe på norsk
Flyter som en torsk
Jenter er søte
Jordbær med fløte
Heldigvis var det ikke bare vi som syntes dette var plagsomt og etter en halvtime dukket et korps opp og forsøkte å overdøve drittungene.
Omsider ble lyden av korpsmusikk kombinert med oppvisninger av 4 år gamle gjøglere litt for mye og vi dro videre gjennom byen i søken etter minst ett bra band. Etter å ha prøvd oss på løkka, Spasibar og diverse andre steder, endte vi opp utenfor Mono og fikk sett én låt med dette bandet:
Ikke spør meg hva de heter.
Med et sjokkerende lavt antall konserter bak oss, dro vi tilbake til løkka, traff Stian og kompani og satte oss på Aku Aku Bar.
Eivind som, quote, “aldri hadde vært så svett i sitt liv”, bestemte seg for å fikse væsketapet sitt med chilli-punch. Before:
After:
For å få litt klasse over hele aftenen avsluttet vi på Møllers, hvor vi traff Ingvild og Øystein, Hege, min broder og “dassen”.
Jeg vet fylla-dokumentasjon kanskje ikke er det gøyeste å lese om, men det er alt jeg har til dere denne gangen.
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om Rock Band og hvor sykt gøy det er, men på grunn av en sleskete kollega av meg får jeg ikke instrument-pakka før neste tirsdag og må dermed skrive om noe annet.
Temaet idag er Vinmonopolets nye reklame-kampanje. Målet med kampanjen er å få ungdom under 25 til å vise legg på polet uoppfordret, og plakatene har en schtilig og røff måte å snakke til ungdommen på, f.eks. en emo som sier “Du ække Emo om du ikke viser legg æsse!!” eller noe i den duren. Utrolig kleint mao.
Den aller sykeste av plakatene var uansett denne:
For dere som ikke klarer å lese hva det står:
YO!
Freak eller streit!?
Ikke vær teit
Vis Leg
kleeemz
lol
“
Når ble det YO å si “kleeemz” eller “lol”? Hva skjer med typen de har brukt som modell? Dette er kleinhet i sin reneste form.
Det var egentlig alt jeg hadde å komme med idag. For dere som ikke har bestemt dere for å komme på Cafe Sør enda: This one’s for you
Ja, tenk det, dere: Nå har jeg faktisk fiksa meg TO spillejobber i Oslo. Dere har dermed to datoer å merke av på kalenderen:
14 juni: Frysjåstock
Jeg spiller for andre gang på Frysjåstock, et utendørs ungdomsarrangement på Frysjå, arrangert av Nordre Aker Ungdomsråd. For mer info, sjekk ut www.frysjastock.no. Her har dere et bilde av meg sist jeg spilte:
Lol.
20 juni: Cafe Sør
Min første jobb på Cafe Sør, cafeen med noe som må være byens beste drinker og hyggeligste vertskap. Jeg varmer opp for The Trainwrecks og spiller fra 19 - 22 ca. Sjekk hjemmesiden deres og Facebook-eventen for mer informasjon.
La oss håpe dette var starten på en turné som varer hele sommeren, minst!
That’s right: Friday last week I had my final japanese exam ever. And I think it went pretty good, actually. If it did, then I’m, once again, at a crossroads, and I’m currently trying to decide what to do this fall semester. So far there’s two options:
The boring one:
The boring one is me staying in Oslo, keeping my old job and take a course in English at the university to finish my bachelor.
The ambitious one:
Now this one relies on several factors; me daring to be ambitious, for one. It involves me moving to Bergen together with Marianne(hopefully) and trying to kick-start my DJ “career” by shamelessly exploiting my friends to get into the DJ scene as quickly as possible. This would then be sort of a part-time job(although it would be my main focus this semester) while I’d have to take a course in English here as well to keep my scholarship.
If you have any suggestions, please let me know.
Stay tuned for a major announcement regarding my plans for the summer! While you wait, enjoy this picture of a pelican swallowing a pidgeon:
