Finn Bernhard flytter inn

Som de fleste nå har fått med seg, bor jeg ikke lenger i Kosehula i Trondheimsveien, men har flyttet meg over til beste vestkant. Her har jeg gått fra et 18-kvadrats rom til å bo i et hjørne i stua:

Inni kroken min har jeg også klart å presse inn et skap. Her skal dere få titte inn i skapet mitt!

Gøy, ikke sant?

Stua vår er stor og fin, med en stor sofa og peis.

Vi har også kjøkken, vaskerom og bad, men jeg gidder ikke vise dere bilder av det. Istedet skal dere få et bilde av bamsen min:

Kawaii ne (>^o^)>

Igår var en finas dag. Jeg og Renée benyttet oss av det populære fenomenet “internett” og sendte ut en invitasjon til innflyttningsfest for undertegnede via vevsiden www.facebook.com. Noen (les: Stian) var riktignok ikke å nå på Facebook og måtte istedet kontaktes ved hjelp av et syngende telegram. Det hele endte heldigvis godt, og klokka syv var de første gjestene på plass.

og

Oooog….

…greit, den første GJESTEN, da. GJESTENE kom riktignok ikke lenge etter. Kristian hadde misforstått opplegget og tok med seg duftlys, roseblader og massasje-oljer som han overrakk Renée før han satte seg ned og smilte sensuelt til alle han fikk øyekontakt med utover kvelden. Duftlysene fikk vi ikke lov til å slukke før han hadde gått hjem.

Hans Christian ble svært misfornøyd da han hørte at jeg ikke skulle skrive noe morsomt om bildet hans i dagens post.

Rett etter dukket en fullstappet bil med brødrene Haver, Evin(husker ikke hvordan jeg får den tingen over e-en, sorry), Henki og Ståle opp, og Ståle som er hard på innflyttningsgaver, disket opp med en eske Sfinx(ikke avbildet).

(f.v: Henki, Stian, Evin)

I ni-tida var også de siste kommet:

Eivind prøvde hardt å snakke seg rundt halebein-hendelsen, men tapte ansikt da det kom fram at han hadde sagt setninger som “jeg skal klype deg i halebeinet!” og “det kommer til å gjøre mye mer vondt imorgen enn det det gjør nå!”

Sammen med disse kom også Are som var helt umulig å ha med å gjøre siden han ikke hadde fått blogg-konkurranse-premien enda:

Jeg ble derfor nødt til å endre mitt grundig planlagte festprogram og dele ut premien så fort sjansen bød seg. Og da Are innså hvor bra gaven faktisk var, ble også han nødt til å trekke på smilebåndet.(Det kan også ha hatt noe med BEAUTY SMILE TRAINERen han fikk i premie å gjøre)

Jeg forventer at både Albert og Are sender meg bilder om et par måneder med før/etter-bilder som jeg kan poste på bloggen. Dy-no-mite!

Resten av premien bestod av:
-Et postkort med bilde av fire ørner
-Et klistermerke med det kjente, japanske ordtaket “God’s punishment often comes accompanied by another”
-Ett par spisepinner
-Yellow Magic Orchestra – CU ; en best-of-plate med et fantastisk japansk electronica-band.
og sist, men ikke minst:

Festen kunne nå begynne, og hva er vel ikke en fest uten en real runde gullgraving?

Renée og Håvard stod for underholdningen; Håvard brukte kalkulatoren til å regne ut hvor gøy det var på festen, mens Renée lekte den klassiske “skrive med blyant på ark”-leken. Mange gjorde noe annet, for å si det sånn.

Men festen klatret fort i nivå, og det ble knipset så mye bilder at jeg ikke gidder å kommentere hvert enkelt:

Det hele ble avsluttet med en flott allsang på Echo Chamber.

Kan dere tenke dere en bedre start på dagen derpå enn å finne ut at kjøleskapet er ødelagt og man må kaste alt av mat man har? Okei, bedre enn dét pluss å bli vekket klokka ni av Renée som sier “jeg må låne penger av deg! Gå på shell og ta ut NÅ!”? Greit, greit..jeg har en kvalifiserende prøve til eksamen i japansk imorgen og. Elendig opplegg.

Explore posts in the same categories: Oslo, mars