Finn Bernhard og nyresteinen 2: Nyresteinen slår tilbake

Forberedelsene til reisen min gikk fra uoversiktelig til ikke-eksisterende da jeg var innom legen min forrige uke for en kontroll av min nå to måneder gamle baby, nyresteinen. Jeg hadde ikke kjent noe til den de siste ukene og antok at jeg, muligens under en fuktig kveld på byen, hadde kvittet meg med den under en av de mange toalettbesøkene disse kveldene gjerne har. Det hadde jeg da altså ikke.

Enda bedre var det at legen anbefalte meg å IKKE reise slik situasjonen var, ettersom et eventuelt inngrep ville kostet det brune ut av øyet om jeg måtte gjøre det i USA, og legen satte dermed i gang med å prøve å fikse operasjons-tid for meg før avreise. Dette begynte han med forrige torsdag, og tror du ikke han klarer å fikse en operasjon til meg på tirsdagen etter? Rulete.

Det var litt mindre rulete da jeg fant ut hva opplegget var. Det er nemlig tre måter å bli kvitt en nyrestein på:

• Tisse den ut.

Javell der.

• Knuse den med laser og tisse ut bitene(mindre vondt enn alternativ 1).

Pew pew!

Eller

• Gå inn manuelt med en “fiskestang” og hente steinen ut.

Illustrasjonsfoto.

Og ettersom vi alle har sett hvordan ulykker med en fiskestang kan se ut

Illustrasjonsfoto 2

var jeg ikke særlig ivrig etter å velge den metoden.

Dessverre blir bare laseren brukt 2-3 ganger i året og neste gang var i mai, og det så ikke ut som jeg fikk tisset den ut, så jeg hadde ikke noe særlig valg. Etter blodprøver og diverse skjema-utfyllinger ble jeg trillet ned på operasjonsstua, og plutselig var det jeg trodde skulle være ei sprøyte i låret og et 5 minutters inngrep blitt forvandlet til 10 personer som skulle bedøve, vaske og operere underlivet mitt. Jaja, må jo sette pris på litt oppmerksomhet. Jeg fikk en dose ren oksygen og noen andre bedøvende midler og sovnet.

Da jeg våknet til, følte jeg meg relativt bra helt fram til jeg gikk på do. Jeg har nå pisset blod i to dager og er litt usikker på hvor lenge det skal fortsette.

Hvis dere syntes dette var gøy å lese, er det bare å glede seg: De har nemlig funnet enda en nyrestein og jeg skal inn igjen når jeg kommer hjem fra reisen min! Jippi!

Explore posts in the same categories: Uncategorized